Du kan laste ned Skype 2.0 for Linux her.

Jeg regner med at det første veldig mange gjør når de slår på maskinen er å logge på MSN, og uansett om det kanskje kommer i andre rekke for deg, så tviler jeg på at det er særlig mange som kan leve med et system som ikke lar deg, eller gjør det vanskelig, å koble til MSN. Siden MSN er Microsoft sin greie, så er det muligens en del som frykter at å bytte over til Linux vil si det samme som et sosialt selvmord (les: gjøre det umulig å koble til MSN), men det stemmer heldigvis ikke. I dette innlegget vil jeg vise deg hvordan du med 4 enkle klikk kan bruke Pidgin til å koble til MSN på Linux (og Windows).

Men først vil jeg gi deg litt bakgrunnsinformasjon som jeg føler at alle brukere av MSN burde være klar over, men som godt kan hoppes over om alt du bryr deg om er å komme deg på MSN så fort som mulig. Jeg vil prøve å forklare de vanskelige ordene jeg bruker så godt, og enkelt, som mulig. Om du vil ha mer nøyaktig informasjon om de forskjellige emnene bør du søke på Wikipedia.

MSN står for Microsoft Network og er navnet på en rekke produkter fra Microsoft. Blant annet er det en nettside/portal (msn.no/com), en IM-protokoll, og en IM-klient (MSN Messenger), og det er de to siste som er relevante nå. Vel, egentlig heter protokollen MSNP, og den nyeste versjonen av klienten heter nå Windows Live Messenger, men alle kaller det bare MSN, så det vil jeg også gjøre her.

IM står for Instant Messaging, og er en form for direkte, skriftlig, kommunikasjon mellom to eller flere personer. Altså det de fleste tenker på når de sier at de er på MSN. Men MSN er bare én av en rekke IM-protokoller. En protokoll er en standard for overføring av data. Det finnes mange typer protokoller, sånn som HTTP, som er protokollen som vanlige internettsider bruker. Andre eksempler er FTP, P2P, BitTorrent, IRC, og altså en mengde forskjellige IM-protokoller. Tidligere var ICQ den mest populære IM-protokollen i Norge, men den æren ble tatt over av MSN for en god stund siden nå. Andre kjente IM-protokoller er Skype, Yahoo! Messenger, AIM, Jabber/XMPP, og, i Kina, QQ. For å koble deg opp mot en protokoll må du bruke en klient. En klient er altså et dataprogram som lar deg koble deg opp mot en, eller flere, protokoller. Firefox er en klient for å koble seg til HTTP, mIRC er den mest populære klienten for å koble seg til IRC, og MSN (Messenger) (nå altså Windows Live Messenger) er den mest populære klienten for å koble seg til MSN. De fleste tenker ikke over at det er en forskjell på MSN, protokollen, og MSN, klienten. Men på samme måte som at det finnes en rekke IM-protokoller, finnes det også en mengde IM-klienter, og MSN-klienten er langt fra den eneste som lar deg koble deg til MSN-protokollen. Ikke bare det, men MSN-klienten trenger ikke engang være den beste klienten for å koble deg til MSN-protokollen. Det kommer an på hva du er ute etter. Om alle de forskjellige winks, smilies, nudges, og alle de andre effektene er det aller viktigste for deg, så er nok MSN-klienten den beste. Men om du ikke har noe imot å ha en litt enklere klient, som sparer deg for reklame, og som lar deg koble deg til flere IM-protokoller om gangen, eller til og med logge på med mer enn én MSN-konto samtidig, så bør du se deg om etter et alternativ. Trillian er et kjent alternativ, og et annet, populært alternativ er Pidgin (tidligere Gaim). Pidgin følger med de fleste Linux-distribusjoner beregnet på vanlig bruk. Om du bruker Windows kan du laste ned Pidgin fra pidgin.im. Om du bruker Mac anbefaler jeg Adium X, som har det samme “under panseret” som Pidgin.

Nå som du vet litt mer hva MSN og IM er, så er det på tide å komme igang.

1. Åpne Pidgin ved å gå til Applications -> Internett -> Pidgin, eller ved å trykke Alt+F2 på tastaturet og skrive “pidgin”. (Bytt ut “pidgin” med “gaim” om du fremdeles bruker Ubuntu 7.04 Feisty Fawn eller tidligere.) Om du bruker Windows åpner du Pidgin via Start-menyen.
2. Det første som møter deg vil være en velkomstmelding hvor du blir bedt om å opprette en konto. Klikk “Add” (eller “Legg til”).
3. I vinduet som nå dukker opp finner du en drop down-liste under “Protocol” som lar deg velge mellom en hel rekke IM-protokoller å koble deg til. Velg MSN og fyll inn MSN-adressen din (f.eks. vaildgurl14@hotmail.com) under “Screen name”, passordet ditt, og det du vil ha som nick under “Local alias”. Huk av for “Remember password” og om du bruker den samme kontoen til e-post kan du huke av for “New mail notifications” om du vil få beskjed når du får mail. Om du vil ha et budy icon (bilde) huker du av for det nederst og velger det bildet du vil bruke. Trykk “Save”.
   
4. Da er alt klappet og klart, og du trenger bare å hake av i boksen ved siden av den ny-opprettede kontoen din, eller velge Online nederst i Buddy-listen. Neste gang du åpner Pidgin vil du automatisk logges på MSN. Om du vil legge til flere kontoer er det bare å gjenta steg 3 ved å gå til Accounts -> Manage -> Add.

 
Men på samme måte som at MSN-klienten ikke nødvendigvis er den beste klienten, så er heller ikke MSN-protokollen nødvendigvis den beste IM-protokollen å bruke. MSN er, som nevnt, eid av Microsoft, og det er en lukket protokoll, og mange av oss som bruker Linux er jo veldig glade i åpenhet av forskjellige grunner. Derfor vil jeg personlig anbefale bruk av Jabber/XMPP framfor MSN, men hvorfor og hvordan vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning (Hint: Det er ekstremt enkelt).

Et bra åpen kildekode-program for nybegynnere er OpenOffice.org, som man kan laste ned fra nettopp openoffice.org (det finnes en egen versjon av OpenOffice.org spesielt beregnet på å passe inn i OS X; NeoOffice). Programmet er utgitt på mange språk, den norske finner du her. OpenOffice.org er en pakke med kontorprogrammer, som tekstbehandlingsprogram, regneark osv. Det er lett sammenlignbar med Microsoft Office, som inneholder bl.a. Word og Excel. Fordelen av å ha en ‘pakke’ med forskjellige programmer er at alle kan ’snakke sammen’. Det vil si at det er lett å eksportere en fil fra f.eks. regnearket til tekstbehandlingsprogrammet.

OpenOffice.org består totalt av seks programmer: Writer (tekstbehandling, tilsvarende Word), Calc (regneark, tilsvarende Excel), Base (database, tilsvarende Access), Math (matematikkprogram), Impress (presentasjon med bilder, tilsvarende PowerPoint) og Draw (et enkelt tegneprogram). Alle programmer har til felles at de lagrer filer i et Open Document Format. Dette er et format uten restriksjoner, som er laget for å gjøre det lettere å dele filer. Et tekstdokument for eksempel, blir i OpenOffice.org Writer automatisk lagret som .odt, som er et åpent format for tekstfiler.

I den virkelige verden kan det imidlertid hende at du får tilbakemelding fra venner og kolleger som du sender filer til: ‘Jeg klarer ikke åpne filen du sendte!’ Dette er fordi Microsoft Word ikke støtter Open Document Format (ennå). Dette kan imidlertid bøtes på med denne gratis pluginen for MS Office, som gir Word og de andre programmene mulighet til å åpne og lagre i Open Document Format. Men om du ikke vil be folk om å installere noe nytt, kan du likevel dele filer med venner og koleger. Hver gang du lagrer en fil, kan velge å lagre den som en .odt eller for eksempel en .doc-fil. Nederst til høyre i lagringsvinduet står det ‘lagre som’. Der kan du velge filtype.
Hvis du må veksle ut mange filer med folk som bruker Microsoft sine programmer, eller når det er veldig viktig å ikke sende feil, kan du også stille inn OpenOffice.org til å lagre filer standard som Microsoft-filformater. Du går til ‘Ekstra’-menyen, og så til ‘Instillinger’ helt nederst. Du kommer til et vindu med mange muligheter. Velg ‘Åpne/lagre’ på venstre siden, og gå til ‘Generelt’. Der kan man velge standard filformat du vil lagre dokumentene dine i. Som sagt, litt feil blir det, men man må da være litt pragmatisk.
Problemet går heldigvis bare én vei, OpenOffice.org klarer å åpne dokumenter i nesten alle formater.

I denne posten skal jeg ikke gå dypere inn på de forskjellige programmene, men still gjerne spørsmål eller kom med forslag om ting jeg kan prøve å finne ut av! I mellomtiden kan det være morsomt å lese denne artikkelen, hvor et Linux-orientert nettsted sammenligner MS Office med OpenOffice.com og konkluderer med… uavgjort. (men så er det da gratis, da…)

1. Åpne en ny tab (Ctrl+T) og gå til about:config ved å skrive det inn i adresselinjen og trykke enter, akkurat som en vanlig URL.
2. I feltet “Filter” øverst på “sida” skriver du inn “backs”, uten hermetegn.
3. Dobbeltklikk på teksten “browser.backspace_action”, fjern tallet 1 og skriv inn tallet 0 isteden. Trykk OK.
4. Voilá; solen skinner, fuglene kvitrer, blomstene blomstrer, og backspace fører deg tilbake i historikken. Med andre ord; livet er igjen slik det skal være! :)

Seks måneder har gått siden Ubuntu 6.10 Edgy Eft kom ut. Det betyr en ny versjon av Ubuntu Linux! I dag ble 7.04, kodenavn Feisty Fawn sluppet, og den har mange gode nyheter for deg som vurderer å bytte fra Windows. Dette inkluderer import av filer og instillinger fra Windows, bedre hjelp og kontrollpanel, bedre støtte for kodeker, trådløst nettverk, og proprietære driver, enkel installasjon av 3D-effekter, osv.

Her er litt informasjon om de viktigste nyhetene for nye brukere av Linux:

• Migration Assistant
  
  Under installasjonen vil Ubuntu sjekke om du har Windows installert. Om den finner Windows på harddisken din vil den nye Migration Assistant spørre deg om du vil importere diverse instillinger og filer fra Windows-delen av harddisken til den nye Ubuntu-delen som blir satt opp. Dette kan inkludere, avhengig av hva du har installert på Windows, bakgrunnsbilde, bokmerker fra Internet Explorer og Firefox, instillinger og kontakter fra MSN Messenger/Live Messenger, Yahoo! Messenger, og AIM, filene fra Mine Dokumenter, Mine Bilder, og Min Musikk. Les mer om hvordan dette fungerer i denne posten hos Michael Larabel.
• Enkel installasjon av kodeker
  For litt siden skrev jeg en guide til hvordan du kan installere kodeker som trengs for å høre på MP3-filer og så videre. Da skrev jeg dette for å forklare hva kodeker er:

  En kodek er noe du må har for å spille av lyd og video av forskjellige formater. Mange av de beste formatene, slik som Ogg Vorbis (.ogg) og Xvid (.avi), er åpne og frie og kodekene deres følger dermed med de fleste Linux-distribusjoner. Men dessverre er ikke disse formatene så veldig utbredt ennå, og de mest utbredte formatene, så som MP3, DivX (også .avi) og DVD-formatet, er lukkede formater. Dette betyr at kodekene deres ikke kan følge med når du installerer Ubuntu eller noen annen gratis Linux-distribusjon, da ville de blitt saksøkt ut av sitt gode skinn. Dette vil jo selvsagt være et problem for de fleste, og jeg kan godt forstå om du ikke kan tenke deg å leve med et system der du ikke kan høre på musikken din, se på DVDene dine, eller se de fleste av de filmene som du finner til nedlasting rundt på nettet (selv om mange av disse heldigvis bruker Xvid).

  Denne guiden er nå utdatert, for i Feisty Fawn blir du nå automatisk spurt om du vil installere den kodeken du trenger om du prøve å spille av en medie-fil du ikke har kodeken til. Dette gjør det mange ganger enklere å åpne installere nye kodeker enn i Windows hvor du først må finne ut hvilken kodek som kreves (noe som gjerne krever et eget program), for så å finne ut hvor du kan laste den ned fra, før du kan installere det. Ubuntu Feisty Fawn automatiserer denne prosessen og både laster ned og insatllerer kodekene uten din innblanding.

• Bedre støtte for proprietære drivere
  Om du er like uheldig som meg og har en maskin med et grafikkort uten åpen kildekode-drivere kan det være vanskelig å få installert driverene riktig. Med den nye Ubuntu Restricted Drivers Manager i Feisty blir alt så mye enklere. Åpne programmet, hak av for driveren du vil bruke, og trykk bruk. Ubuntu vil da, som med kodekene, automatisk laste ned og installere riktig driver.
• 3D-effekter
  Hvis du har et grafikkort med drivere som har støtte for det så blir det nå like enkelt å slå på (installere) 3D-effekter i Ubuntu som i manges øyne er langt bedre enn de Windows Vista kan tilby, som det er å trykke på en knapp. Gå inn i det nye kontrollpanelet og klikk på “Desktop Effects”.
  
  Du finner mange flere videoer, som også viser andre effekter du kan bruke, på YouTube.

Last ned Ubuntu 7.04 Feisty Fawn:
Via BitTorrent.
Direkte nedlasting fra Trondheim.

På ubuntu.com finner du en rekke andre steder å laste ned Ubuntu 7.04 fra. Velg det stedet som er nærmest deg.

Dersom du allerede kjører Ubuntu 6.10 Edgy Eft trenger du ikke laste ned hele Ubuntu 7.04 for å oppgradere. Du kan enten vente til jeg får skrevet en guide her, eller du kan følge den enkle, offisielle guiden.

Det er nå offisielt bestemt at hver av de 577 medlemmene av det største kammeret i Frankrikes nasjonalforsamling, Assemblée nationale, skal disponere to Linux-PC-er, en til eget bruk, og en til en assistent.

De 1154 PC-ene skal ha Ubuntu-varianten av Debian Linux, og kun utstyres med applikasjoner i åpen kildekode, blant dem kontorpakken OpenOffice, nettleseren Firefox og e-postklienten Thunderbird. Ubuntu ble valgt framfor blant annet Mandrake fordi det er lettere å installere og enklere for vanlige brukere å forholde seg til.

Fra digi.no.

Har du noen gang hatt problemer med å spille av mp3ene, videoene og DVDene dine i Linux? Her har du en enkel steg-for-steg løsning på problemet.

En kodek er noe du må har for å spille av lyd og video av forskjellige formater. Mange av de beste formatene, slik som Ogg Vorbis (.ogg) og Xvid (.avi), er åpne og frie og kodekene deres følger dermed med de fleste Linux-distribusjoner. Men dessverre er ikke disse formatene så veldig utbredt ennå, og de mest utbredte formatene, så som MP3, DivX (også .avi) og DVD-formatet, er lukkede formater. Dette betyr at kodekene deres ikke kan følge med når du installerer Ubuntu eller noen annen gratis Linux-distribusjon, da ville de blitt saksøkt ut av sitt gode skinn. Dette vil jo selvsagt være et problem for de fleste, og jeg kan godt forstå om du ikke kan tenke deg å leve med et system der du ikke kan høre på musikken din, se på DVDene dine, eller se de fleste av de filmene som du finner til nedlasting rundt på nettet (selv om mange av disse heldigvis bruker Xvid).

Men frykt ikke. Med bare noen få tastetrykk kan du gi din Ubuntu-installasjon akkurat de samme avspillingsmulighetene som du er vant til å ha fra Windows. Alt du trenger er et program som heter Automatix2.

1. Først velger du den riktige versjonen av Automatix2 for din versjon av Ubuntu (64bits-brukere gå hit):
   • Automatix2 for Ubuntu 6.10
   • Automatix2 for Ubuntu 6.06
2. Nå blir du spurt om du vil lagre filen eller åpne den direkte. Velg å åpne den med GDebi. GDebi vil åpne seg og gi deg en kort beskrivelse av hva Automatix2 er. Klikk på knappen Installer Pakke/Install Package.
3. Åpne Automatix2 ved å gå til Programmer/Applications -> Systemverktøy/System Tools -> Automatix, eller ved å trykke Alt + F2 på tastaturet og skrive “Automatix2″.
4. Det første du vil se er en advarsel om at noen av de kodekene som Automatix2 lar deg laste ned kan være ulovlig å installere i noen land. Trykk OK.
   Nå vil du se et vindu som ser omtrent slik ut:
   På venstre side går du til Multimedia. Der haker du av for “AUD-DVD Codecs” og “Multimedia Codecs”. Om du vil kan du også bruke Automatix2 til å installere diverse programmer, så som bittorrent-klienten Azureus.
5. Klikk “Start”, og Voila! kodekene og programmene du har valgt blir automatisk lastet ned og installert for deg. Når dette er ferdig kan du trygt lukke Automatix2.

Oppstartprosessen styres av noe som heter BIOS (Basic Input/Output System), og for å si det enkelt så bestemmer den bl.a. i hvilken rekkefølge de forskjellige komponentene i PCen skal startes. Vanligvis er rekkefølgen CD-ROM, harddisk 1 (harddisk 2, hardisk 3, osv.), diskettstasjon. Men om maskinen din bare starter opp fra harddisken på vanlig måte selv om du har satt i en installasjons-CD i CD-ROMen så ligger harddisken på førsteplass og CD-ROMen lenger bak. Denne rekkefølgen forandrer du ved å gå inn i innstillingene til BIOSen. Men husk at det er en veldig viktig prosess for maskinen, om du forandrer på noe du ikke skulle ha forandret på så kan det i verste fall hende at du ikke får startet maskinen lenger, så vær forsiktig.

For å komme inn i innstillingene for BIOSen må du trykke på en tast eller tastekombinasjon på et bestemt tidspunkt tidlig i oppstartprosessen. Denne tasten er i de fleste tilfeller jeg kan huske F8, men jeg har også vært borti F2 og Ctrl + Alt + S på en eldre maskin (F-tastene befinner seg på raden rett over tall-raden). Men du kan ta det helt med ro, du trenger ikke hamre løs vilkårlig på tastene og håpe at du finner den riktige. Om du bare er oppmerksom på hva som står på skjermen kort tid etter at du har slått på maskinen vil du se at det står hvilken tast du må trykke for å komme inn i innstillingene. Om du ikke klarer å trykke knappen tidsnok kan du starte maskinen på nytt og prøve igjen uten å vente på operativsystemet lastes ferdig ved å bruke den vanlige av/på knappen på maskinen.

Når du er inne i instillingene er skjermen for det meste ganske blå. Dessverre er også det alt jeg vet, for det finnes forskjellige BIOSer med forskjellige konfigurasjonssystemer, så jeg kan ikke guide deg skritt for skritt. Men du navigerer deg fram med piltastene på tastaturet (noen BIOSer bruker musa i stedet, men tastaturet er det vanligste). Finn et område som heter “Boot” og les instruksene for hvordan du forandrer rekkefølgen. Flytt CD-ROMen opp til toppen av lista. Deretter er det bare å finne alternativet for å avslutte og lagre forandringene. Hvis du er usikker på om du kan ha kommet borti noen andre innstillinger enn bare rekkefølgen, velg å avslutte uten å lagre innstillingene og gå inn i konfigurasjonen på nytt for så å passe på at du ikke gjør noe annet enn å forandre rekkefølgen. Når du så avslutter vil maskinen startes på nytt, og om installasjons-CDen står i CD-ROMen vil den sparkes igang før operativsystemet på harddisken. Så er det bare å fortsette installasjonprosessen.

Når du så er klar til å lære deg litt mer bør du ta turen til den uoffisielle Ubuntu Starter Guide. Du har en guide for Ubuntu 6.10 Edgy Eft, og en for Ubuntu 6.06 Dapper Drake. Om du er usikker på hvilken versjon du kjører går du til System -> Om Ubuntu.

Edit: Jeg kom akkurat over Linuxguiden som ser ut til å være en veldig god resurs for nye Linux-brukere på norsk!

Det kommer selvsagt også til å komme en del guider og howtos her på Jeg, en Linux-bruker? (Hva syns du om navnet? Legg igjen en kommentar, og kom gjerne med forslag til nytt navn!), men som du jo skjønner så er jeg ikke så rask av meg. Jeg er på utkikk etter flere skribenter. Jeg ønsker å gjøre denne bloggen til det naturlige valget for opplysninger for de som ønsker å prøve seg på Linux, og da må det være en gruppe-blogg. Om du har lyst til å skrive her så legg igjen en kommentar! Du trenger over hodet ikke å ha peiling, jeg starta jo denne bloggen uten å ha brukt Linux før.. :)